SOMMERFØLJETONG 2006:
SYPHILIAs MARATONLESING
AV NORSKE ROMANER
Lagt ut 31. juli
Linn Cecilie Ulvin: Nærmere kjærligheten. Tiden 2005. (Tiden eies av Gyldendal.)
Billedkunstner jobber seg opp til en utstilling som skal overgå alle utstillinger. Innklippet får vi anledning til å leve oss inn i en pyromans fordekte form for ekshibisjonisme. En uvanlig og svært god idé.
Og selv om gjennomføringen ikke holder helt tritt med ideen, vanker det overraskelser underveis, i utvikling og konklusjon. Dette svinger det av. Man får beint fram både opplevelser og ny innsikt.
Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk før jeg begynte på denne. Tittelen ga assosiasjoner til bokklubb-bok. Men så viste det seg å være en historie med både handling og dybde – og den ser ikke ut til å være tatt inn i bokklubben.
Tekstprøver:
”Jeg kan denne byen utenat. Den har ingen steder jeg ikke har lagt merke til. Hvis du ikke ser godt etter, virker det som den er full av selvfølgeligheter. Det kan virke som det ikke skjer noe her, og sammenlignet med andre byer, er det ikke mye som gjør at Oslo kan kalles storby, like lite hovedstad, den er verken stor eller viktig. Det er vanskelig å trekke fram noe, og hvis noe trekkes fram så virker alle enige. Det er akkurat derfor den har potensial, tenker jeg og smiler. Meninger sirkulerer og resirkuleres lynraskt, de fleste tenker helst ikke, og hvis de gjør det tenker de akkurat det samme. Ingenting mangler, samtidig ser det ut som det ikke er noe her. Du får alt gratis, og det er en av fordelene med å bo her, i hvert fall hvis du vil granske menneskelig forfall, du kan kanskje ikke bli så mentalt avstumpa noe annet sted. Det er lett å skjule seg her også, selv om byen er liten.” (s. 45)
”Politietterforskeren ser på meg og kremter. Hun reiser seg og begynner å vandre på gulvet.
-Nå var det sånn at du holdt på med en utstilling, sier hun, -så jeg kan regne med at du er seriøs?
Det er nesten noe truende over henne når hun uttaler ordet seriøs. Men så virker det som hun bare trengte å sette ting på plass, for nå setter hun seg ned igjen.
-Jeg er seriøs tvers igjennom, sier jeg.” (s. 189)