SOMMERFØLJETONG 2006:
SYPHILIAs MARATONLESING
AV NORSKE ROMANER
Lagt ut 25. juni
Frank O. Anthun: Fragmenter av tre liv. Oktober 2005. (Oktober eies av Aschehoug.)
Middelaldrende far reiser på Quart-festival sammen med tenåringsdatter og flasher alt han vet om rockemusikk på en litt masete måte mens han lurer på om han svikter en barndomskamerat. Jeg-personen sier at han er advokat, men han verken snakker eller tenker som en advokat. Boka synes å ville gi trøst i hverdagen til alle som ikke strekker til, og går derfor ikke dypere enn en gjennomsnittlig ukebladføljetong. Kosebok for alle som vil være i fred med sine feil og mangler, en slags syndenes forlatelse for rockegenerasjonen.*
Tekstprøver:
”Jeg satte kasserollen og suppetallerkenen i oppvaskmaskinen. Så hentet jeg en ny Tuborg i kjøleskapet, og stirret gjennom regnværet mot husrekken på den andre siden av engen. Selv om jeg syntes synd på Tore, beundret jeg den roen han viste tidligere i dag, alt tatt i betraktning. For ham var det helt ukomplisert å treffe meg igjen, så hvorfor skulle det være noe problem for meg å følge ham opp? Jeg helte i en whisky som gikk ned i to slurker. Så tørket jeg meg over leppene med håndbaken og fylte glasset på nytt.” (s. 25)
”Det hele var over i den første butikken. Jeg ble like umyndiggjort som et kasus for homsepatruljen. Bella og ekspeditøren styrte form- og fargevalget. Med mitt halvlange, grå hår, skjegg og kulemage (som riktignok ikke ble kommentert annet enn non-verbalt) var det, ifølge alliansen kun ett sikkert valg når det gjaldt farger. - Sorte Hugo Boss Alabama-bukser (hør nå her, det må være noe galt med størrelsene, jeg bruker 34 i Levis-jeans 501, og her klarer jeg så vidt å komme ned i 36, ikke avbryt meg, Bella, jeg må da få lov til å stille noen høyst relevante spørsmål, det er tross alt jeg som betaler), en sort t-skjorte med krage av samme merke og en tynn, sort Armani linjakke med diskrete skulderputer.” (s. 113)
* Rockekunnskapene stikker likevel ikke dypere enn at forfatteren kaller Peter Tosh for ”Pete Tosh”, kanskje ikke noen stor og alvorlig feil, men det skjærer en reggae-ekspert i øynene å se slikt.