Presseomtale

26/8 Dagens Næringsliv. Første riksavis med en anmeldelse av Kongelig slaveleir

16/7 ble Syphilia Morgenstierne intervjuet i «Norgesglasset», NRK radio P1, om Kongelig slaveleir

15/7 Aftenposten

10/7 Bibliotekaren

7/7 VERDENS GANG:
Syphilia som VG-profil

22/6 Brønnøysunds avis (helsides bokanmeldelse): «Svarteste kapittel i Afrikas historie»

21/6 Bergens Tidende, kultur: «Søkelys på Norges blodige Afrika-historie

18/6: Klassekampen

I Søndagsposten 16/6 samtalte Syphilia Morgenstierne med Thomas Torjusen om Kongelig slaveleir


Pressen om Kongelig slaveleir Første opplag mai 2002

 

NYTT OPPLAG 2007


   

Fritt og vilt
STARTSIDE

FORLAGET
SYPHILIA
FEMTE STATSMAKT
GALLERI

ENGLISH


MER OM DE NORSKE KONGOFARERE

Bokens innledende kapittel:
«Slik ble et terrorregime avslørt»

PRESSEINFO

75 illustrasjoner i eget kapittel:
«Fra Stanley til Lumumba»

 

NYTT OPPLAG april 2007

Første opplag (stivbind) er så godt som utsolgt. I april 2007 kommer utstillingen "Congospor" til Kulturhistorisk museum i Oslo. I den anledning kommer et begrenset opplag nr. 2 i mykbind til lavere pris:
Kr. 198,-.

 

E.D. Morel: KONGELIG SLAVELEIR
Historien om et terrorregime.
ISBN 82-91301-05-0
Rikt illustrert • Innbundet • 240 sider
Veil. utsalgspris: Kr. 298,-

Lansert på «Boknatta» i Fjærland 22. juni.
Syphilias lanseringstale
Flere fotos og flere navn enn i boken.

Kort om bokens innhold


Kong Leopold II av Belgia annekterte i 1885 Kongo som sin personlige eiendom, og satte straks i gang en planmessig plyndring av de naturressursene som på den tiden var mest verdifulle: rågummi og elfenben. Befolkningen ble brukt som slavearbeidere, med grusomme utpressingsmetoder dersom leveransene ikke svarte til utskrevet «skattenivå».

Straffetoktene ble utført av svarte leiesoldater, organisert i private hærer i regi av belgiske konsesjonsfirmaer. Leisoldatene ble rekruttert fra andre stammesamfunn lenger vekk. Deres bestialitet ble inspirert av hvite overordnede gjennom blant annet streng kontroll med geværammunisjonen. Hver kule skulle dokumenteres brukt på riktig vis gjennom «kvittering» i form av en avkappet hånd. Leopold II’s regime satte traumatiske spor. I Europa lykkes han i å lure offentligheten trill rundt og fremstille det hele som et filantropisk prosjekt.

I dag er det knapt mulig å begripe de grusomheter som utspant seg mellom folkeslagene i disse landområdene på 1900-tallet. «Kongelig slaveleir» gir deg forklaringen. Boka er også et lærestykke og et varsko om de mørkere sider ved globalisert økonomi, og om hva som skjer når nasjonalstatens maktmidler benyttes for å oppfylle grådige private interesser, med de største profittmakerne fjernt fra åstedet. Etter Leopold kom nye utbyttere fra den industrialiserte verden, som oppdaget stadig nye og enda mer verdifulle naturressurser i Kongo.

Leopold II ble presset til å overføre Kongo til den belgiske stat i 1908, etter at grusomhetene var avslørt i verdenspressen. Denne boken var det mest sentrale verk i kampen mot den kongelige slaveleir i Kongo, som også rekrutterte 2-300 norske tjenestemenn mens utbyttingen foregikk. Hva de tenkte og hva de deltok i, fortelles her for første gang i en norsk bok.

Bokens innledende kapittel:
«Slik ble et terrorregime avslørt»


Syphilias tale ved lanseringen av KONGELIG SLAVELEIR på boknatta i Fjærland den 22. juni 2002:

"Kjære forsamling! Bøker handler ofte om eventyr, eller fremkaller eventyret. Og det gjør også boknatta i Fjærland. Derfor har vi kommet hit for å lansere denne boka: KONGELIG SLAVELEIR. Den handler også om et eventyr. Men istedenfor å anrette eventyrets slør, river den sløret vekk. Dét er også en oppgave bøker har: De skal rive vekk slør, de skal avdekke.

KONGO. Bare ordet har eventyrsus, og for hundre år siden var suset hundre ganger sterkere. Stanley og Livingstone! Afrika skulle siviliseres. Og best av alt: Nordmenn skulle få være med, de var bent fram velkommen til å hjelpe til i det store siviliseringsprosjektet.

Ikke alle. Man måtte ha en ordentlig utdannelse. Men dermed ble eventyret noe å strekke seg etter. Og etter hvert dro hele 2-300 nordmenn for å melde seg til tjeneste i kong Leopolds store humanistiske siviliseringsprosjekt i Afrika. Det var sjøfolk, offiserer, jurister og leger.

Og så møtte sjokket dem.

Noen tok livet av seg. Andre ble sendt hjem i delirium og malariafeber. Atter andre tilpasset seg nesten uhyggelig godt.

Hva var det de så? Hva var det de gjorde? Hva var det de tilpasset seg så godt, og tildels skrøt av etterpå?

Det var et av verdenshistoriens mest uhyggelige nedslaktingsprosjekter.

Nok om det her og nå. Resten står i boka.

Men det er nok en del etterkommere av de norske Kongofarerne som kommer i sjokk eller vantro når historien nå blir belyst på nytt. Selve opplysningene har forsåvidt vært kjent hele tiden, men de fleste har liksom ikke villet tro på dem. Vi har ikke villet vite hva våre landsmenn var med på. Nå - 100 år etter - kan det fortelles uten omsvøp.

Boka er ikke et partsinnlegg. Den er dokumentasjon. Innsamlet i samtiden, med smerte, men også våkent og edruelig. Og med mye varme.

Det er tre bøker i én.

  • En fortelling om de norske Kongofarerne, og det er nok den som vil interessere mest.

  • Det er også en fotodokumentasjon, nærmest en billedreportasje, med bilder tatt der og da: 32 sider, 75 illustrasjoner, redigert av Per Helge Berrefjord.

  • Så er det for det tredje et tidsdokument, 100 år gammelt, like duggfriskt i dag, som meget nøye redegjør for hva som faktisk skjedde. Det er ikke lystelig lesning, men det er nødvendig lesning. For dette kan skje igjen. Det handler blant annet om markedsmekanismer. Bare når vi vet hvordan slike ting skjedde, og hvorfor, kan vi utstyre oss med midler til å forhindre at slikt skjer igjen.
       
     
Til sidetopp
FORLAGET FRITT OG VILT, Grønsundåsen 55, 1394 Nesbru, Telefon +47 66 85 90 40