Konseptkunst på Kunstnernes Hus

Først presentert i WWW 25. desember 1995. Bildene er tatt med Casio LCD digitalkamera QV-10

---

Høsten 1995 var Kunstnernes Hus åsted for en utstilling av konseptkunst.
I de to store overlyssalene gjorde spesielt amerikaneren Joseph Kosuths installasjon inntrykk. Nedenfor noen glimt.
Og nedenfor der igjen mer tekst om: «Hva er kunst»?

Et sort tekstens/begrepenes tempel. Hvitt lys fra oven. Ibsensk scene fra sjelens dype mørke. Stor ståhei blant (enkelte) kunstskribenter. Månedslange føljetonger med ordkløyveri i aviser og tidsskrifter. Debatten om utstillingen og hovedutstiller Kosuth kobles sammen med striden om Kunstakademiet. Hva er kunst? Hvem skal bestemme. I Morgenbladet kjøres Gudmund Hernes 10-punkts «manifest» (tidsskriftartikkel og tale) for den «klassisk figurative» undervisningen, sammen med Joseph Kosuths svar til Hernes, som han kaller: «De ti andre punktene for Norge».

Jeg velger noen sitater fra Kosuth som belyser hovedspørsmålet: Hva er kunst? Mine overskrifter og uthevelser. (Faksimile fra Morgenbladets papirutgave, sitatene fra webutgaven.)

For kunstneren handler det om et liv gjennom å kommunisere, som Ibsen og Kosuth; fra sjelens dype mørke?
«...årsaken til at kunstneren ofte kommer i konflikt med kunsthistorikeren, er at kunstnerens opplevelse av kunst som en prosess er direkte fremmed for kunsthistorikerens presentasjon.»

Vi (det enkelte menneske, kunstneren) er her nå, i vår egen tid, vårt eget liv, og kommuniserer gjennom det
«Ett faktum kan aldri bli oversett: det er kunstnerens ansvar, og bare kunstnerens, å produsere den formen for mening kunsten behøver. Historisk, i vår tid, (den eneste synlige referansen) har forsøk på å foreskrive og forordne hva kunstnere skal lage bare ført til dårlig kunst og enda verre politikk.
Hvis vi ønsker å sitere fra historien, må vi også være villige til å lære av den. Ingen som leser dette ønsker å leve i et samfunn der kunst styres ovenfra, snarere enn å komme fra kunstnerens konkrete og opplevde virkelighet, reflektert i deres valg av hva de vil lage. Det er en slik sammenheng som gir kunstverkene i våre museer autentisitens kraft, en kraft som overskrider forskjellene mellom århundrene nettopp fordi verkene er autentisk knyttet til deres egen tid.»

«Om man har en dyp forståelse for kunsten i dette århundret, er det umulig å ikke konkludere med at kunstneren skaper mening, ikke bare former og farger.»

«Når vår horisont mot kunsten er begrenset, gjelder dette også i forhold til samfunnet.»

«Den første erfaringen (som kunstner - min tilf.), lært via praksis, er at det som skal læres er en tankeprosess og ikke et dogme i håndverk eller teori.»

«Fordi kunst er læren om kunst er beskrivelse i fare for å ende med påbud. Konseptet om kunst som jeg foreslår, reflekterer virkelig kunstnerens ansvar for å være et helt menneske: en politisk, sosial og kulturell person.»

«Kunsten beskytter mennesket fordi den underbygger menneskers rett til å uttrykke seg selv. Dens historie er historien om vår frihets kapasitet til å gjøre bevissthet til form, og dermed manifestere menneskets selvforståelse. Å beskytte en slik bevissthet produsert av kunsten er viktig for å beskytte vår politiske frihet.»

---

Kosuths artikkel er, før den kom på i Morgenbladet, trykket i UKS - forum for samtidskunst, oversatt av Anders Eiebakke. Hernes holdt sin tale ved åpningen av høstsemesteret 1995 på Statens Kunstakademi. Samme dag utkom den i Nytt Norsk Tidsskrift, og senere i Billedkunstneren, som Morgenbladet hadde tatt utdrag fra.

Tilbake til fritt og vilt GALLERI