6. september 1996

Gunnar H. Gundersen:

Klimautsmykning på Hønefoss

6. september 1996, ca. kl. 14.00, startet deler av en skulptur å gå rundt på Hønefoss, dermed også rissingen av et grafisk blad som først er ferdig om et år - nøyaktig! Et grafisk blad skapt av vår klode.

Begivenheten var del av en happening, som vil fortsette veldig, veldig lenge. Men gudene skal vite at dagen var en av de store topper på ferden, så beskjeden og forvirrende denne arbeidsdagen enn måtte se ut mens den var der.
Hvorfor, hvordan? er dette knippe webs tema.

Bildene er fra 6. september. Derfor blomstene til Gunnar H. Gundersen. Som har hatt meget innlevelses- og innsatsfull assistanse ved tilvirking og montering fra Gunnar Solfeldt og Kristine Wilhelmsen. Solfeldt er ansvarlig for mesteparten av de mekanisk tilvirkede deler i utsmykningen som nå er på plass i nybygget til Høgskolen i Buskerud på Hønefoss.

Skulpturen fortsetter - etter litt årlig demon- og monteringsarbeid - å risse - neste års, og neste års, og neste års, og neste års...
I kontrakten med kunstneren om denne happening-installasjon-skulptur-utsmykning, som han har kalt «Termisk Tidsprosjekt», står det at han har ansvar for å gjøre dette syv år framover. Like mange år som det henger papir til på veggen. Allerede ferdig i glass og ramme, hvite som snø før det første går gjennom lithopressen om et år.

På den utvendige fasaden henger kobberplatene - bortsett fra den det blir risset i dette året.

Skulpturen er, som man ser - en del av bygget, både ute og inne. Så rissingen vil/bør fortsette så lenge det lever.

Etter den tid havner nok utsmykningen på kunstmuseum. Om noe slikt eksisterer da. Solid laget som den er, i granitt, alluminium, kobber og stål, kan den risse og fortelle - om temperatursvingningene år for år- i all evighet.

Dette skjer blant annet ved hjelp av en datamaskin, høyteknologisk og spesialkontruert, med dobbel kontinuerlig sjekk mot atomuret i Frankfurt. Den styrer nålens riss på en roterende kobberplate på 438 centimeter og skal ta én omdreining på et år, nøyaktig!

Til høyre stålspissen og punktet hvor temperatursvingningene der ute risses i kobberplaten - innenfor glassveggen bak trioen til venstre.
Bevegelsen i nålen sørger utetemperaturen for, og derav følgende utvidelse i lengderetningen på den 23 meter lange stang av alluminium. Den ligger på trinser, med enden boltet til og buttende i den bakerste granittblokken, og går gjennom et hull i glassveggen til endepunktet over hjulet i vestibylen.

Geodesi

Jeg har blant annet vært på Svalbard, der Engen og hans folk står bak etableringen av store radaranlegg og internasjonale målestasjoner. Disse følger den minste bevegelse og endring i klimatiske og jordbundende forhold, på de høyeste topper og isbreer såvel som i havets dypeste dyp. Mens noen er opptatt av smeltende is ved polene er andre mer interessert i varsling av jordskjelv. Begge deler er geodesiens praktiske felt.

Fra første sekund jeg så Gunnar H. Gundersens arbeider tenkte jeg på geodesi. Det er meg fremdeles svært underlig at:

1. Gunnar har aldri tenkt på sitt arbeid i sammenheng med den virksomhet Statens Kartverk ved sin geodesiavdeling bedriver.

2. Til dags dato har det ikke falt noen inn å forbinde den utsmykning som nå er klar ved Høgskolen med den institusjon som ligger like ved, og som i dag må sies å være blant hjørnesteinsbedriftene på Hønefoss.
   Lykkeligvis: Om noen skulle hatt denne i tankene da utsmykning kom på bane, ville de vel aldri ha fått et så relevant kunstverk som de nå har fått.
   Skjønt - hvem vet? Er kunsten fri blir det relevant, uansett.

Følgelig ringte jeg til Bjørn Engen om kvelden 5. september, rett etter at Gunnar hadde ringt, og fortalt at «nå skal det skje» på Hønefoss. Engen ble med ned for å se på innspurten. Han kunne ikke minst konstatere at den type «måleinstrument» skupturen er - i gigantformat - minner om mye av det han har i sitt museum i kjelleren på Kartverket. Det ble en ren fagsamtale mellom ham og Gunnar. Om den gang egypterne regnet ut jordens diameter og omkrets, nær sagt på meteren, og om hvordan de gjorde det. Det instrumentet var enda større, i sin utstrekning på jordoverflaten - enn «Termisk Tidsprosjekt».

Neste gang de to treffes blir det i museet på Kartverket. Det er ikke helt av veien å tenke i litt lange tidsmessige baner her, i retning av et symposium i renessanseånd? Gunnars neste store oppdrag er for en institusjon i Trondheim.

Høyteknologisk tidsregning

Blir det strømstans og avbrekk må stillstanden kompenseres slik at nålen likevel ender der den skal om et år.

En vanskeligere oppgave kan en kontrollingeniør knapt få. Denne presisjon er totalt utenfor operasjonsområdet til vanlige datamaskiners silisiumbaserte klokker.

- En direktekobling via satellitt til atomuret i Frankfurt må for eksempel ha dobbeltsjekk, forteller Steinar Hem i Servokontroll A/S i Tønsberg (T: 3332 2512).

Firmaet er spesialister på bevegelseskontroll i sanntid - driver kun med dette for alle typer industri - og har konstruert og programmert innholdet i den bokstavelig talt sorte boksen ved hjulet på skulpturinstallasjonen i Hønefoss.

Som nær sagt ved enhver høyteknologi-installasjon ble det innkjøringsproblemer 6. september. Litt mindre konsekvensrike (får vi håpe) enn for et mer omtalt tilfelle i disse dager; kartongmaskinen på Rena, der det heller ikke gikk rundt som det skulle med det samme.

I skrivende stund er i alle fall Hem på veien til eller fra Hønefoss for justere opp programvaren i boksen, slik at atomur i Tyskland, datamaskin og stepmotor snakker sammen på uanstrengt vis året rundt.

Termisk Tidsprosjekt

Pris: Ca. kr. 400.000, finansiert av Utsmykkingsfondet for offentlige bygg. Kunstenerisk konsulent: Michael O'Donald, som her lykkeønsker Gunnar med ferdig utført arbeid - så langt - idet hjulet har begynt sin vandring.

Skulpturen består av to hovedelementer - en metallstang, montert på granittblokker, som utvider og trekker seg sammen i forhold til de naturlige temperatursvingningene utendørs - og et hjul, innendørs, som roterer en omdreining pr. år. En stålspiss er festet til den ene enden av metallsangen, over hjulet, som har en påskrudd kobberplate.

Etter ett år har stålspissen nedtegnet en strek i kobberplaten, styrt av ekspansjonen og sammentrekningen i stangen.

Etter hvert års omdreiningsperiode tas kobberplaten ned, etses og trykkes over på papir. Nedtegningen av syv års temperaturforandringer henges så samlet i vestibylen.

Utenpå bygningens hovedfasade henger kobberplater i påvente av sin tur på hjulet.

Lengde stang: 		23 meter.
Maeriale stang: 	Eloksert aluminium.
Omkrets skivehjul: 	438 cm.
Maeriale skivehjul: 	Stål
Hastighet skivehjul: 	En omdreining per år (12mm pr. døgn).
Materiale hjulbane: 	1 mm kobber m/etsegrunn
Termisk lengdeut-
videlseskoeffisient 
for aluminium: 		0,0234 mm pr. meter pr. grad.
Produksjonstid 
pr. motiv: 		Et år.
Antall motiv: 		Syv.
Igangsatt: 		6. september 1996

Kristine Wilhelmsen
er student på andre året ved metallinjen på Blaker. Hun kom inn i prosjektet som assistent i juni 1996.