© Per Helge Berrefjord
Forlaget Fritt og vilt

Inntil 10 sider kan skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Utskriving/nedlasting av mer enn 10 sider til eget bruk er å betrakte som shareware; tillatelse vil bli tilsendt når.
kr. 200 er innbetalt til
giro 1640 20 08087,
Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru

Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no

OBS: Forlaget selger klassesett av boken til redusert pris.

Bokbestilling

DIALOG: Ved innspill
til innholdet på denne
side vennligst oppgi
"kapittel 5",
og siter den delen
av teksten du har
tilføyelser til.

IKKE sendt vedlegg,
Legg all tekst i
meldingsfeltet og
"mail" til:
femte@vitex.no

Du vil kanskje
ikke tro det

... men hele denne boken kan du også lese på internett, på www.vitex.no. Der vil du fra høsten 2000 finne all brødteksten, mange av margkommentarene og illustrasjonene – og mere til.

Bokskrivende kolleger er fortsatt i tvil om dette er riktig bruk av nettet som massemedium. Jeg har fått spørsmålene flere ganger: Hva skal folk med boka da? Vil det ikke gå på bekostning av boksalget?

Du som nå har en bok foran deg, har svaret på rede hånd. Du har fått en unik vare for et par-tre hundrelapper. En bunke leseropplevelser som er din for alltid, som du kan fordype deg i når som helst og hvor som helst du måtte ønske å bringe den med deg, som du kan notere og skrible i (forutsatt at du ikke har lånt den på biblioteket). At samme tekst er å finne på nettet, supplerer denne opplevelsen. Den er der for å utvide perspektiv og innhold gjennom dialog – med deg for eksempel. (Lesere av bibliotekeksemplarene kan skrive ut fra nettet de sidene de vil skrible kommentarene sine på.)

At mange sikkert vil være fornøyd og klare seg med det de finner på nettstedet, er greit for meg. Like greit som at mange som leser bokpresentasjoner og anmeldelser, bare av og til kjøper de bøkene som blir omtalt.

Hovedsaken for meg som skribent er å få folk interessert i det jeg skriver om. Den interessen er uten tvil best ivaretatt ved å ha innholdet presentert både i bokform og på nettet. Hva som på lang sikt vil tjene meg som forfatter, er dermed også klart.

At andre skribenter likevel rister på hodet av slik parallellpublisering, er forståelig. De behersker for det første ikke formen. Det vet de – i det minste intuitivt. Det har vel også demret for de fleste at det blir dobbelt arbeid og mye ny forfatterfaglig mark både å rydde og pløye, før åkeren kan sås til. Når leserne kommer for å høste, er det likevel ingen klingende mynt å se fram til!

Så mye klingende mynt får ikke norske forfattere gjennom sitt boksalg heller. Den feudallignende bokbransjen er flink til å skjule dette faktum – like flink som mange forfattere er til å fortrenge at de blir avspist med knapper og glansbilder av sine forlag.

Det som holder de fleste bokskrivere oppe er bijobber og stipendmidler som forfattervirksomheten bringer med seg. Så også i mitt tilfelle. Nettutgaven av «Den femte statsmakt» kommer i stand gjennom et prosjektstipend i år 2000 fra Det faglitterære fond. Selve boken kom jeg i gang med ved hjelp av et skrivestipend fra Pressens Faglitteraturfond i 1996.

Nettstedet til «Den femte statsmakt» blir en svært beskjeden utgave sett i forhold til perspektivene som er beskrevet i kapitlet foran. Det er flere grunner til ikke å ha overdrevene nettambisjoner på innholdsplanet – ennå.

1. Leserne på nettet: Hvem er de? Hva vil de?

I Norge er de fortsatt forholdsvis få, i en større flokk av flyktige surfere. Det vil ta år, om ikke generasjoner, å utvikle en kommunikativ nettkultur blant et flertall av de meningsberettigede. Vi – Norge og Europa – er her milelangt bak USA, som allerede har en kritisk masse gående på nettet innenfor en rekke vesentlige temaer. De stakkars amerikanerne har forlengst ødelagt de gamle massemedier som samfunnsbærende institusjoner, om de der noen gang har vært det. Den entusiasmen som sultefôrede, oppegående USA-borgere legger for dagen på nettet, er det bare spredte tilløp til på våre kanter.

2. Teknologien anno 2000 – er en dyr dinosaur

I dag er kostnadene ved å rigge til selv en beskjeden tjeneste etter norske forhold, meget store. Samtidig blir løsningen raskt avlegs og full av feil. Det betyr igjen store utgifter til ytterligere programvareutvikling. Nettstedet til «Den femte statsmakt» må derfor være forholdsvis spartansk.

3. Hensynet til egen tid og eget liv

Har man gitt lillefingeren til et nettsted som tiltrekker seg surfernes engasjement og kommentarer, er fort hele kroppen revet med. Det er stor forskjell mellom å opparbeide seg en menighet og å drive seriøst publiseringsarbeid. Det blir da nødvendig å trekke et skille mellom prosess og prosjekt.

Prosessen ender fort slik Philip Greenspun beskriver den i sin bok (se margtekst): «Når et av disse nettstedene [basert på standard programvare] blir populært, ender utgiveren opp med å sitte 80 ubetalte timer i uka, med veiledning til de forvirrede, redigering av diskusjonsfora, luking av råtne e-postadresser, innholdsmessig ajourhold, utvikling av nye temaer surferne spør etter ... Det vakre ved dette er at så mange [amerikanere] er villige til å vie 80 ubetalte timer i uka for å hjelpe sine medmenesker. Det grusomme er at 80 timer ikke er nok.»

«Den femte statsmakt – nettutgaven» er som prosjekt avgrenset til månedene september og oktober 2000. Da er nettstedet http://www.vitex.no/femtestatsmakt åpent for dialog. Etter de to åpne månedene kommer prosjektets konkluderende fase. Følg med.

Nyheter og publiseringshistorikk
Kapitlene i boka
Dialogen om bokas innhold
NOTISER