DEN FEMTE STATSMAKT

© Per Helge Berrefjord
Forlaget Fritt og vilt

Inntil 10 sider kan skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Utskriving/nedlasting av mer enn 10 sider til eget bruk er å betrakte som shareware; tillatelse vil bli tilsendt når
kr. 200 er innbetalt til
giro 1640 20 08087,
Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru

Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no

OBS: Forlaget selger klassesett av boken til redusert pris.

Bokbestilling


DIALOG: Ved innspill
til innholdet på denne
side vennligst oppgi
"kapittel 3 del 20",
og siter den delen
av teksten du har
tilføyelser til.

IKKE sendt vedlegg,
Legg all tekst i
meldingsfeltet og
"mail" til:

femte@vitex.no

 

INTERNETTET
Kapittel. 3 - del 20

Kostbare operasjoner

Uten særlig mye i lasten foreløpig må de digitale skuter med totalkanalen som navigeringsmål ha mange folk på broen – mye vett og mange slags nett – både teknologiske og inn i maktens korridorer – for ikke å bli stående på et skjær med sine kostbare farkoster.

Noen (NRK for eksempel) «skynder seg sakte». De utreder og eksperimenterer, men legger ikke penger i å skape et virkelig tilbud. Andre (for eksempel Telenor – de har lykkes i en omvendt ekspropriasjon av alles offentlige eiendom og kapital, som snart havner hos børsspekulantene) investerer heftig i alt som rører på seg. Mer ukjente, men ikke mindre kapitalbeslåtte inn- og utlendinger gjør sine investeringer og finner partnere sånn litt i smug. De håper alle å være først med den lureste teknologiske løsningen når internettbrukerne flykter fra modem- og Windows-terroren for å se levende bilder på internettskjermen.

Virksomhetene som nå posisjonerer seg, har liten mulighet til å kalkulere sin økonomiske fremtid. De vet også at veien til suksess ligger i allianser på tvers av de gamle skillene mellom infrastruktur og tjenester; mellom de som har teknologisk ekspertise og de som kan lage innhold som innbyr til bruk. Alle i bransjen vet at det å snakke sammen i telefonen blir gratis, det vil si inkludert i en fast pris for internett og en miks av kringkastede massemedier som Dagsrevyen og en elektronisk distribuert Aftenposten. Men kundene vil måtte betale ekstra for de mer båndbreddekrevende tjenester som personlig bestilt video og fjernundervisning. Valget av totalkanal vil falle på den beste og billigste faste miks av underholdning og informasjon.

Nytt fotfeste for statskanalen?

NRKs stilling som obligatorisk innhold i «den norske kanal» er sterk i dag. Men den vakler allerede. I tillegg har NRK en udetonert bombe liggende i sin forlengst foreldede finansieringsform – en ikke ubetydelig særskatt, større enn bilavgiften, som rammer den fattigste like hardt som de rike, og helt løsrevet fra hva man velger å bruke TV-apparatet til: NRK-lisensen.

NRK-lisensen har ikke mange år igjen. Som pressestøtten er den en rest fra en allerede forsvunnet etterkrigstid, der visse samfunnsprosjekter var et fellesanliggende. NRK har det følgelig aller mest travelt med å finne nytt fotfeste i de digitale mediers epoke. NRKs eneste redning fra en marginalisert og nedbygd skjebne er at deres statligfinansierte digital-TV-løsning blir kanalen alle nordmenn må ha, med NRKs dekoder og det hele. En slik kanal kan lett suge til seg internettets totalkanal ved at den også blir den veien publikum foretrekker som oppkobling til internettet. Beklageligvis for NRK har digital-TV-modellen en stadig sterkere eim av «teledata»: I og for seg en grei teknologisk nyskapning, men likevel dømt til å ende på et blindspor.

At tjenester, nettverk, terminalutstyr – hele det digitale informasjonssamfunnet – røres samen til en eneste grøt gjennom å bli «nettifisert», er virkelig ikke noen ny erkjennelse. Men det er ikke for tidlig om noen av konsekvensene snart når fram til debatt i Stortinget. Siden det alt haster slik, og ikke minst for statskanalen NRK, er det nå endelig et håp om at salen på Løvebakken våkner til dåd.

For et slikt formål kan konvergensutredningen være velegnet. Den har gode voksenpedagogiske grep. Den er i tillegg skreddersydd av jurister for en gjennomgang av de gjeldende, men i stor grad akterutseilte lover og forskrifter.

Hvis vi ser på utvalgets konklusjoner og anbefalinger, er det imidlertid fare for at den bare vil gjøre den byråkratiske tåken tettere og tidstyveriet fra sektorens travle kvinner og menn større enn noen gang. Kanskje kan Stortingets politikere bidra til å bedre sikten. Men de må først orke å lese konvergensutvalgets utredning og deretter skape en spennende og perspektivrik debatt.

NESTE SIDEFORRIGE SIDE - INNHOLD

NESTE SIDE
FORRIGE SIDE

INNHOLD

Henvisninger på
denne side:

Hva med en avislisens?

NRK er bare er ett av mange selskaper i norsk presse. Spørsmålet er om skattepenger, som NRK-lisensen i prinsippet er, i det hele tatt skal brukes til å finansiere innhold i mediene. Hvorfor ikke innføre en særskatt til inntekt for norske aviser også? Pressestøtten, som går direkte fra statskassa, står jo også for fall.