©
Per Helge Berrefjord
Forlaget
Fritt og vilt
Inntil 10 sider kan
skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Utskriving/nedlasting av mer
enn 10 sider til eget bruk er å betrakte som shareware; tillatelse
vil bli tilsendt når
kr. 200 er innbetalt til
giro 1640 20 08087,
Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru
Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no
OBS: Forlaget selger klassesett av boken til redusert pris.
DIALOG:
Ved innspill
til innholdet på denne
side vennligst oppgi
"kapittel 3 del 19",
og siter den delen
av teksten du har
tilføyelser til.
IKKE
sendt vedlegg,
Legg all tekst i
meldingsfeltet og
"mail" til:
femte@vitex.no
INTERNETTET
|
Travel posisjonering
Nytalen om «konvergens», slik den serveres i utredningen, tilslører det forhold at det eneste som har betydning, er hvem som stikker av med bredbåndskanalen for underholdning. Det er den de fleste vil ha. Det er denne som vil suge alle andre digitale tjenester til seg og bli totalkanal. Mediemogulene har dette høyt oppe i bevisstheten, men skjuler det for offentligheten. Alle vil de inn her som eiere.
Dagens tunge aktører sitter i ulike kattepiner: NRK, Schibsted, Telenor (konsernet) samt alle de enda større utenlandske som venter på en sjanse til å sette eierkloa i det minste i en bit av totalkanalen. Alle vet at spillet handler om å føre stortingsrepresentantene bak lyset.
Store eier Staten har ansvar både for vår felles formue i de statseide selskapene (i de bransjene som «konvergerer»), og for å skape rammebetingelser for samtlige selskaper såvel de offentlig eide som de privateide. Blant disse stiger spenningen, mens man posisjonerer seg av alle krefter:
Skal det bli NRK med sitt ennå ikke utbygde sendenett for digitalt fjernsyn som lurer folk til å investere først, slik at de blir lukket inne i og av kringkastingsmodellen? Eller blir det internettoperatørene med sine bredbåndsalternativer via kabel eller luft? De siste er under etablering ved hjelp av oppgraderte kabel-TV-anlegg og telefontråder. Høykapasitets båndbredde tilbys også på nye radiolinkbaserte høyhastighetsforbindelser i mer tett befolkede strøk. Også mobiltelefonoperatørene har teknologi i ermet for multimediebåndbredde.
Mobiltelefoni er en «dark horse» i totalleverandørkappløpet. Foreløpig ligger mobilselskapene bak eierne av TV-apparatets forsyningslinjer (kringkastingsselskapene) og de trådbundne teleaktørene. Men de kan komme sterkt i neste runde. Det vet de i det miste selv.
Enklere internett-tjenester – spesielt e-post, og med de nyeste telefonene også WAP-funksjoner – kommer allerede i dag upåklagelig fram via førstegenerasjonen GSM. Neste fase i utbyggingen av de mobile leverandørers infrastruktur er et spørsmål om å velge annen generasjon eller å hoppe rett til tredje. I denne vurderingen er teknologien underordnet. Avgjørende er hvilke allianser mobilnettoperatørene har eller kan få – i betydningen kjøpe eller selge seg til med andre potensielle vinnere på henholdsvis internasjonal infrastruktur og nasjonale tjenester, deriblant mediefyll av typen TV-underholdning. Det er ut fra slike modeller man kan besvare spørsmålet om hva de til sist kan ta seg betalt. Først da har de en pekepinn for hvilke investeringer de kan våge seg på.