©
Per Helge Berrefjord
Forlaget
Fritt og vilt
Inntil 10 sider kan
skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Utskriving/nedlasting av mer
enn 10 sider til eget bruk er å betrakte som shareware; tillatelse
vil bli tilsendt når.
kr. 200 er innbetalt til
giro 1640 20 08087,
Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru
Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no
OBS: Forlaget selger klassesett av boken til redusert pris.
DIALOG:
Ved innspill
til innholdet på denne
side vennligst oppgi
"kapittel 1 del 8",
og siter den delen
av teksten du har
tilføyelser til.
IKKE
sendt vedlegg,
Legg all tekst i
meldingsfeltet og
"mail" til:
femte@vitex.no
OVERBLIKK
|
En journalistisk drøm
Det er ikke de stadige forbedringer av båndbredde, nye spektakulære tjenester eller hvem som eier det ene eller andre på teknologi- og distribusjonssiden, som er det journalistisk og redaksjonelt viktige ved nettet. Det var ved synet av den enkle førstegenerasjon www, uten web-TV og animerte reklamebannere, at enkelte journalister så noen helt uimotståelige muligheter.
Med mindre datakunnskap enn i tekstbehandlingens barndom kan enhver lage «nettblekke». Med et digitalkamera kan reportasjer legges ut på nettet straks, og korrigeres og oppdateres etter hvert som begivenhetene skjer. Med søkeverktøy kan leseren finne hva som helst av interesse, både i de redaksjonelle årgangene og blant kunngjøringene på annonseplass.
Så vi kastet oss ut i det noen og hver ... og tidligere Computerworld-redaktører især.
... og en bakrus
Men rusen var kortvarig. Den eksperimentelle gleden ved å skape noe nytt ble fortrengt av spørsmålene om hvordan dette bør redigeres og presenteres i det lange løp. Det er blitt en vedvarende «dagen derpå». Noen av oss kunne trekke oss tilbake med et smil – gøy hadde det vært, og vi var mange erfaringer rikere. Andre – som hadde fått ti- og hundretalls millioner å boltre seg med – sitter mindre bekvemt foran sine skjermer nå, særlig de som ikke fikk solgt seg ut mens nettspekulantene sto i kø. Det samme gjør nok også investorer av ymse slag og eierne av de mange aviser, fagblader, kringkastingsselskaper osv., som nå undrer seg over hva de svulmende nettbudsjettene skal tjene til. Flere av dem som lot pengene sitte underlig løst i starten, har allerede gitt helt opp eller lagt seg på været med så liten seilføring som mulig.
Det er mange grunner til å ta et langt skritt tilbake før man setter seg til nettarbeidet på nytt. Den mest nærliggende er de 60–70 centimeterne mellom nesetippen og skjermen. Hva slags mennesker kan man tenke seg vil sitte og få hele sin daglige påfyll av informasjon via en dataskjerm og eventuelt en skriver? Budskapet et nettsted må levere, skal være ekstremt relevant og inngå i den enkelte internettabonnents daglige rutiner for å bli et varig redaksjonelt produkt. En erfaring de fleste nettredaktører har gjort er hvor flyktig leserkretsen er, og hvor fort den koker ned til noen ganske få gjengangere – selv der stoffområdet er forholdsvis bredt.
Internett
en
investor-flopp?
–
Ferske tall viser at veksten i antall surfere allerede har stanset opp
og konkursene raser inn. USAs 50 største nettsteder hadde en vekst
i unike brukere på fattige 2,8 prosent fra april til juli i år.
For flere av de 10 største nettstedene i USA var veksten negativ.
Dette viser tall fra analysebyrået Media Metrix, skrev Christian
Bakken i Nettavisen
31. aug 2000.
NESTE SIDE
FORRIGE SIDE
INNHOLD
Henvisninger
på
denne side: