DEN FEMTE STATSMAKT

© Per Helge Berrefjord
Forlaget Fritt og vilt

Inntil 10 sider kan skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Utskriving/nedlasting av mer enn 10 sider til eget bruk er å betrakte som shareware; tillatelse vil bli tilsendt når.
kr. 200 er innbetalt til
giro 1640 20 08087,
Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru

Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no

OBS: Forlaget selger klassesett av boken til redusert pris.

Bokbestilling


DIALOG: Ved innspill
til innholdet på denne
side vennligst oppgi
"kapittel 1 del 1",
og siter den delen
av teksten du har
tilføyelser til.

IKKE sendt vedlegg,
Legg all tekst i
meldingsfeltet og
"mail" til:

femte@vitex.no

OVERBLIKK
Kapittel 1 del 1

Menneskehetens sivilisasjonshjul er i løpet av de siste par-tre generasjoner forsynt med radikalt nye teknologier. Fellesnevnerne er:

A) Digitalisert informasjon.

B) Elektronisk lagring og spredning av den digitaliserte informasjonen.

Kommunikasjonen mellom mennesker blir dermed uavhengig av tid og sted, etter hvert også formater. Både detaljredigeringen av innholdet, tidspunktet for mottak og selve presentasjonsformen blir opp til hver enkelt av oss. I den grad menneskehetens individer ønsker og evner å styre sine medievaner, vil de i den femte statsmakts offentlige rom også få anledning til å høre langt flere stemmer – til og med sin egen.

Nye politiske systemer

Så er vi som er berørt, nok en gang i ferd med å finne opp samfunnet på nytt. Slik det skjedde i trykkpressens kjølvann, kommer det elektroniske informasjonssamfunn til å ende med nye politiske systemer, nye styrings- og fordelingsmekanismer. Med tiden vil disse overkjøre nasjonalstatene og fungere globalt. Prosessen er forlengst i gang i pengesamfunnet. Gradvis vil den nå alle deler av menneskesamfunnet.

Sentralt i endringsprosessen står massemediene.

I vår tid har massemediene som oppgave å være det politiske teaters scenerom. Men som ellers i kunstens verden er sammenhengen mellom form og innhold intim – og dynamisk. Det vil si aldri i ro, men i kontinuerlig endring og utvikling, og ikke alltid til noe bedre. Massemediene må også finne seg i å bli funnet opp på nytt. Denne bokens hovedspørsmål er: Hvordan – og til hva? Forsøksvis gir den også noen av svarene.

Veien til de nye rammene for journalistikken – og politikken – går via det dagens filosofer kaller den kommunikative grunnmodell. Den beskriver den moderne statens politiske prosesser. Dagens politikk er kommunikasjon via massemediene. Dette perspektiv ligger ovenpå når vi her skal se ned i journalistikkens «cyberspace». Verken for filosofene eller for den skare medieobservatører jeg selv tilhører, er denne utkikkspost av ny dato.


Aftenpostens reportasje i lørdagsavisen 3. februar 1979 minner mye om de første avisomtalene av internett omtrent 15 år senere. Journalisten hadde besøkt Televerkets forskere på Kjeller og fått seg demonstrert hva Prestel-databasen inneholdt, og også fått høre om planleggingen av et norsk forsøk.

NESTE SIDE - INNHOLD

Kapitteloversikt
Bla til NESTE SIDE

Henvisninger
denne side: