©
Per Helge Berrefjord Inntil 10 sider kan
skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Utskriving/nedlasting av mer
enn 10 sider til eget bruk er å betrakte som shareware; tillatelse
vil bli tilsendt når. Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no OBS: Forlaget selger klassesett av boken til redusert pris. DIALOG:
Ved innspill IKKE
sendt vedlegg, |
Menneskehetens sivilisasjonshjul er i løpet av de siste par-tre generasjoner forsynt med radikalt nye teknologier. Fellesnevnerne er:
Kommunikasjonen mellom mennesker blir dermed uavhengig av tid og sted, etter hvert også formater. Både detaljredigeringen av innholdet, tidspunktet for mottak og selve presentasjonsformen blir opp til hver enkelt av oss. I den grad menneskehetens individer ønsker og evner å styre sine medievaner, vil de i den femte statsmakts offentlige rom også få anledning til å høre langt flere stemmer til og med sin egen. Nye politiske systemer Så er vi som er berørt, nok en gang i ferd med å finne opp samfunnet på nytt. Slik det skjedde i trykkpressens kjølvann, kommer det elektroniske informasjonssamfunn til å ende med nye politiske systemer, nye styrings- og fordelingsmekanismer. Med tiden vil disse overkjøre nasjonalstatene og fungere globalt. Prosessen er forlengst i gang i pengesamfunnet. Gradvis vil den nå alle deler av menneskesamfunnet. Sentralt i endringsprosessen står massemediene. I vår tid har massemediene som oppgave å være det politiske teaters scenerom. Men som ellers i kunstens verden er sammenhengen mellom form og innhold intim og dynamisk. Det vil si aldri i ro, men i kontinuerlig endring og utvikling, og ikke alltid til noe bedre. Massemediene må også finne seg i å bli funnet opp på nytt. Denne bokens hovedspørsmål er: Hvordan og til hva? Forsøksvis gir den også noen av svarene. Veien til de nye rammene for journalistikken og politikken går via det dagens filosofer kaller den kommunikative grunnmodell. Den beskriver den moderne statens politiske prosesser. Dagens politikk er kommunikasjon via massemediene. Dette perspektiv ligger ovenpå når vi her skal se ned i journalistikkens «cyberspace». Verken for filosofene eller for den skare medieobservatører jeg selv tilhører, er denne utkikkspost av ny dato. Aftenpostens reportasje i lørdagsavisen 3. februar 1979 minner mye om de første avisomtalene av internett omtrent 15 år senere. Journalisten hadde besøkt Televerkets forskere på Kjeller og fått seg demonstrert hva Prestel-databasen inneholdt, og også fått høre om planleggingen av et norsk forsøk. |
Kapitteloversikt Henvisninger
på |