Eivind Falk-Svensen
KRÅKER I PROSA
Tegninger 1995-2000
Utstilling 17/8–27/8 2000
i Galleri Fritt og vilt,
Parkveien 6, Oslo
Forlagssjef
Mari Tofts tale ved
vernissagen 17. august.
Utstillingen skjedde i forbindelse med lanseringen av PROSABOKA, der Eivind Falk-Svensen er illustratør.
Bak PROSABOKA og Galleri Fritt
og vilt
står Forlaget
Fritt og vilt
De store avistegnerne er borte. Eller er de det? Avisene gir ikke lenger rom for den faste tegner med den sorte strek. Kanskje er de store tegnerne derfor i dag å finne i tidsskriftene.
I de fem årene tidsskriftet PROSA eksisterte som en freidig og uavhengig kommentar til norsk kulturliv, var bladet gjennomillustrert av Eivind Falk-Svensen. Hele tiden var kråka PROSAs symbol og høye beskytter. Eivind Falk-Svensen har derfor fått oppnavnet kråketegneren. Men han er mer enn det.
Hans treffende og poengterte strek – som går fra rølpete til ond – var å se i Galleri Fritt og vilt i Parkveien 6, i en utstilling som varte fra 17. til 27. august.
Utstillingen skjer i forbindelse med at tegningene også kommer i bokform:
På Forlaget Fritt og vilt foreligger samtidig PROSABOKA med det beste fra PROSAs historie. I boka er om lag 90 av Eivind Falk-Svensens tegninger gjengitt.
OM KUNSTNEREN
Eivind Falk-Svensen er født i 1964. Som så mange i sin generasjon startet han sin kunstnerkarriere tidlig – som tagger på Stovner T-banestasjon i 1982. Avanserte til avistegner i Dagningen i 1986. Utga tegneserieheftet "Løgn og bedrag" i 1989-92. Utdanneti folkekunst ved Raulandsakademiet 1994-96. Arbeider i dag som frittstående tegner og trekunstner, ved siden av jobben som husflidskonsulent i Sør-Trøndelag.
Mari Tofts tale ved vernissagen
I fem år fra 1995 frem til siste årsskifte hadde jeg den enorme glede å være ansvarlig redaktør for et blad som ikke la noe bånd på seg når det gjaldt å uttrykke forskjellige – hva skal jeg si – observasjoner og iakttagelser når det gjelder kulturlivet, herunder det akademiske liv og ikke minst makta. De bildene dere ser på veggene her, er det konkrete resultat av et meget spesielt samarbeid mellom meg og kunstneren, Eivind Falk-Svensen. Jeg skal komme tilbake til dette samarbeidet. Utstillingen ble til fordi vi syntes at bildene fortjente en bedre skjebne enn bare å bli lagt bort og glemt da det ble slutt på moroa med tidsskriftet. Nå foreligger om lag 90 av tegningene i bokform, men omtrent dobbelt så mange som det befinner seg her – selv om det ikke har vært plass til å henge alle sammen opp på veggen.
Eivind Falk-Svensen er en meget spennende tegner som ikke så veldig mange vet om. Grunnen til det er at han faktisk tegner slik som nesten alle redaktører og ansvarlige utgivere sier at de vil at tegnere skal tegne, men de mener det ikke! De sier at de ønsker seg den frekke, onde, ja nærmest drepende og obscøne strek. Men når det kommer til stykket, tør de bare trykke de pene og yndige, familievennlige tegningene med struttende sunnhet og kyss på kinnet. Eivinds tegninger er kompromissløse, iallfall vet ikke jeg om noen kompromisser som han har vært nødt til å inngå. Heldigvis for ham finnes det redaktører som meg, og heldigvis for meg finnes det fortsatt også tegnere som ham.
Tilbake til samarbeidet: Alle tegningene er konkrete illustrasjoner til ett bestemt tema eller én bestemt artikkel som sto på trykk i PROSA. Men det var jo ikke slik at Eivind måtte lese seg gjennom alle disse artiklene for å illustrere dem. Det er tross alt for mye å forlange av en tegner, særlig med de honorarer vi utgivere som oftest slipper unna med. Nei, han kom i grunnen ganske lettvint til det og fikk bare en rask beskrivelse av artiklene, og det er faktisk en hemmelighet bak et så godt resultat, at man ikke dreper den stakkars tegneren med realiteter, men tvertimot bare angir littegrann av hva det kanskje kan dreie seg om; så kan tegneren boltre seg så uendelig mye friere, og resultatet bli så bra som det dere ser her.
En annen viktig ting som kjennetegner Eivind Falk-Svensens tegnekunst er dette: De ble som sagt bestilt til ett bestemt formål, og sto seg meget godt på trykk som spesialbestilte tegninger til de enkelte artikler. Men da vi bestemte oss for å utgi det beste fra PROSA i bokform, hadde vi lyst til å omrokkere litt på bildene. Det ville være litt for enkelt å bruke de samme tegningene til de samme artiklene. Så vi omplasserte de fleste av dem, dro dem opp med rota så å si og satte dem i helt fremmed jord, til artikler med tildels fullstendig forskjellig meningsinnhold. Man skal ikke gjøre det lett for seg selv heller, og slett ikke for kunsten..
Men hva skjedde? Jo: Tegningene ble faktisk bare enda bedre av det. I boka ser de ut som om de er spesialbestilt til sitt nye formål. Og det er dette som kjennetegner ekte kunst: Den står på egne ben. Eivind Falk-Svensen er en kunstner man kan vente seg mye av, helt sikkert også i tegneformatet fremover, selv om hans foretrukne materiale for tiden er tre. Vi er stolte av å åpne denne separatutstillingen og glade for å kunne prsentere så fin tegnekunst for et kresent publikum.
Oslo, 17. august 2000
Mari Toft