SOMMERFØLJETONG 2006:
SYPHILIAs MARATONLESING AV NORSKE ROMANER

Lagt ut 19. juli

Jon Eirik Lundberg: Sverige. Aschehoug 2005.

Forlagsfolk påstår alltid at 95% av alle innsendte romaner straks blir refusert. Manuset til denne romanen må ha havnet i feil haug. Det er umulig å tenke seg at noe forlag kan ha tatt en slik ”tekst” alvorlig.

     Forfatteren opplyser selv generøst at boka ikke handler om noe, en overflødig opplysning. Sannsynligvis er boka fyllerør. Alternativt kan det se ut som løse notater skrevet på bakerste benk i klasserommet av skolens bråkmaker mens han kjeder seg i timen, en form for pubertetsnarsissisme av en type som det nok ligger en del av i skuffene rundt omkring, men det lesende publikum har vært forskånet for det inntil Aschehoug i fjor stolt valgte å presentere det i innbundet utgave, med forfatterens egne barnslige illustrasjoner og det hele.

     Bokas plass i norsk litteraturhistorie er sikret: Et ugjendrivelig bevis på at ingen leser bøker lenger – ikke forlagsredaktører, og slett ikke noen i Kulturrådets vurderingsutvalg.

     Tekstprøver:

”Adam flytter inn i offiseren. Disse øynene er trøtte, tenker han. Og skoene strammer.  Adam ser på seg selv. Herregud, tenker han. Jeg ligner et halvråttent lik! Den gamle damen bøyer seg mot Adam, det vil si offiseren: Er alt i orden med Dem, spør hun. Adam svarer et eller annet; stemmen er helt ugjenkjennelig. Hun stirrer på ham. Øynene hennes fylles med vann. Brillene blir til et akvarium. Det er like før pupillene begynner å flyte på ryggen ...” (s. 59)

Bare Kunsten gir historien mening ... Kunsten ... Kunsten gir historien mening! Å, det er stort, Bernhard! Hit med en pris! Hit med pengene! En byste hvor jeg glaner filosofisk ut i luften fremfor meg, over de tomme hodene til fremtidens organiske maskiner, som onanerer med begrepene! Stilart, metode, symbolikk! Å,  la meg kaste opp gjennom fremtidens blyanter, på papiret hvor de skriver navnet sitt og blir til noe annet enn hverandre! Til individer, med Rettigheter, kongene som hver dag fødees i vår tids rennesten, de offentlige skolene og teatrene, flokken av nakne aper på jakt etter sin oppskrytte fortid!” (s. 89)

Til startForrigeNeste