KORT OG GODT-SERIEN:
DEMOKRATI
RETTFERDIG HANDEL
VERDENS-
HISTORIEN
Serien er oversatt fra engelsk og tilrettelagt for norske forhold av Syphilia Morgenstierne.
Veiledende utsalgspris per bok kr. 125

154 sider – faktaillustrasjoner – KUN KR 125

En jukselapp for studenter – og tettpakket, lettlest kunnskap for alle!

Dette er intet mindre enn hele verdenshistorien i et globalt perspektiv, og i lommeformat, på én gang. Det er historien om hvordan Europa stort sett har kommet diltende etter andre verdensdeler. Endelig får vi rettet opp mange av de feilene vi lærte på skolen! Bakerst: Hele verdenshistorien i årstall på 12 sider.

HER KAN DU LESE FORORDET I BOKA:

Den britiske politisjefen på besøk hos sin venn godseieren i Egypt i 1940-årene ble forskrekket over at det ikke fantes bøker i hele huset. «Skulle du ikke gjerne ha hygget deg på verandaen om kvelden med en god bok,» spurte han. Hvorpå vennen svarte: «Du tror da vel ikke at en godseier kan sitte på verandaen om kvelden med lyset skinnende over hodet på seg og ikke bli skutt?!»

På denne tiden satt fortsatt britene med verdensherredømmets stafettpinne. I dag er den hos USA. Why do they hate us? er refrenget blant mange amerikanere i dag, og det «they» de sikter til, øker i antall. Snart er det bare noen få vasallstater som går verdensmakten frivillig til hånde, og som en kommentator i avisa The Guardian bemerket nylig, «er det vel like før de (som Romerriket) må sende ut legionærer til alle land».

Man kan spørre om de ikke allerede har gjort det. Mens dette skrives, kommer nyheten om at amerikansk terrorpoliti har fått bortimot frie hender i Norge.

Det følger nødvendigvis mye paranoia med rollen som verdensmakt. Det er ikke rart, for alle – venner og fiender – vet at makten før eller siden må skifte hender. Samtidig er makt noe de færreste gir fra seg frivillig.

Det er dette temaet, med sine stadige repetisjoner og variasjoner, verdenshistorien handler om. Jo høyere fugleperspektiv man får, jo mer forskrekket må man bli over all den energien som er gått og stadig går med bare for at noen skal kunne herse med flest mulig andre. Nesten like forskrekket kan man bli over at «hvite» kan bevege seg over store deler av verden uten fare for øyeblikkelig å bli skutt etter all den smerte vår verdensdel har påført så godt som hele resten av verden i hundrevis, ja etter hvert i tusenvis av år.

Verdenshistorien – kort og godt gir oss imidlertid flere perspektiver enn dette. Særlig utforsker den to forhold som de fleste langt tykkere verdenshistorier har hoppet lett over. Det ene er den rollen kvinnene har spilt i historien. Det kommer knapt som noe stort sjokk på lesere i dag, men tradisjonelle historieskrivere har ikke vært tilbøyelige til å rapportere om slike ting som at de store greske filosofene hadde en kvinne som lærer.

Men enda mer slående er bokas vekt på det globale. Dette er ikke Europas og USAs historie, slik de fleste «verdenshistorier» i realiteten er skrevet. Det er heller ikke en «tredjeverdenshistorie». Det er hele verdens historie. Den minner for eksempel om at boktrykkerkunsten forlengst var oppfunnet av kineserne og kruttet av inderne da europeerne gjorde sine gjenoppfinnelser. At inderne opplevde en stor opplysningstid mens Europa lå i mørke. At folk hadde reist over Atlanterhavet lenge før Columbus, ikke bare fra Norden, men også fra Afrika. Og at det var store kristne kulturer i Afrika lenge før misjonærene kom og eliminerte dem. Den minner om at store deler av den europeiske kulturen kommer fra andre verdensdeler – ikke omvendt. Samtidig får vi en forfriskende ny gjennomgåelse av skolepensum, for avgjørende deler av verdens historie har tross alt utspilt seg i Europa.

Verdenshistorien blir nesten alltid lest som en lang rekke møysommelige trinn mot nye oppdagelser og oppfinnelser som skal forbedre menneskenes kår. Men leser man historien slik, fører det ofte til at man tror den er en eneste lang utviklingslinje oppover der vi selv – nåtiden – danner den fullkomne topp. Et slikt syn er problematisk hvis man snur seg og ser røyken som fremdeles siver opp av historiens massegraver. Mens vi leser, graves det stadig flere. Likevel er denne verdenshistorien oppløftende. Det er fordi den midt oppi det hele tror på mennesket.

Forfatteren, Chris Brazier, er internasjonal politisk journalist tilknyttet redaksjonen i New Internationalist. Han har tidligere bl.a. skrevet en bok om Vietnamkrigen og bidratt til Unicefs årlige hovedrapport, «The State of the World’s Children».

Til toppenTil startside