Kort om bokens
innhold
Kong Leopold II av Belgia annekterte i 1885 Kongo som sin personlige
eiendom, og satte straks i gang en planmessig plyndring av de naturressursene
som på den tiden var mest verdifulle: rågummi og elfenben.
Befolkningen ble brukt som slavearbeidere, med grusomme utpressingsmetoder
dersom leveransene ikke svarte til utskrevet «skattenivå».
Straffetoktene ble utført av svarte leiesoldater, organisert
i private hærer i regi av belgiske konsesjonsfirmaer. Leisoldatene
ble rekruttert fra andre stammesamfunn lenger vekk. Deres bestialitet
ble inspirert av hvite overordnede gjennom blant annet streng kontroll
med geværammunisjonen. Hver kule skulle dokumenteres brukt på
riktig vis gjennom «kvittering» i form av en avkappet hånd.
Leopold IIs regime satte traumatiske spor. I Europa lykkes han
i å lure offentligheten trill rundt og fremstille det hele som
et filantropisk prosjekt.
I dag er det knapt mulig å begripe de grusomheter som utspant
seg mellom folkeslagene i disse landområdene på 1900-tallet.
«Kongelig slaveleir» gir deg forklaringen. Boka er også
et lærestykke og et varsko om de mørkere sider ved globalisert
økonomi, og om hva som skjer når nasjonalstatens maktmidler
benyttes for å oppfylle grådige private interesser, med
de største profittmakerne fjernt fra åstedet. Etter Leopold
kom nye utbyttere fra den industrialiserte verden, som oppdaget stadig
nye og enda mer verdifulle naturressurser i Kongo.
Leopold II ble presset til å overføre Kongo til den belgiske
stat i 1908, etter at grusomhetene var avslørt i verdenspressen.
Denne boken var det mest sentrale verk i kampen mot den kongelige slaveleir
i Kongo, som også rekrutterte 2-300 norske tjenestemenn mens utbyttingen
foregikk. Hva de tenkte og hva de deltok i, fortelles her for første
gang i en norsk bok.
Syphilias
tale ved lanseringen av KONGELIG SLAVELEIR på boknatta i Fjærland
den 22. juni 2002:
"Kjære forsamling! Bøker handler ofte om eventyr,
eller fremkaller eventyret. Og det gjør også boknatta
i Fjærland. Derfor har vi kommet hit for å lansere denne
boka: KONGELIG SLAVELEIR. Den handler også om et eventyr. Men
istedenfor å anrette eventyrets slør, river den sløret
vekk. Dét er også en oppgave bøker har: De skal
rive vekk slør, de skal avdekke.
KONGO. Bare ordet har eventyrsus, og for hundre år siden
var suset hundre ganger sterkere. Stanley og Livingstone! Afrika skulle
siviliseres. Og best av alt: Nordmenn skulle få være med,
de var bent fram velkommen til å hjelpe til i det store siviliseringsprosjektet.
Ikke alle. Man måtte ha en ordentlig utdannelse. Men dermed
ble eventyret noe å strekke seg etter. Og etter hvert dro hele
2-300 nordmenn for å melde seg til tjeneste i kong Leopolds
store humanistiske siviliseringsprosjekt i Afrika. Det var sjøfolk,
offiserer, jurister og leger.
Og så møtte sjokket dem.
Noen tok livet av seg. Andre ble sendt hjem i delirium og malariafeber.
Atter andre tilpasset seg nesten uhyggelig godt.
Hva var det de så? Hva var det de gjorde? Hva var det de
tilpasset seg så godt, og tildels skrøt av etterpå?
Det var et av verdenshistoriens mest uhyggelige nedslaktingsprosjekter.
Nok om det her og nå. Resten står i boka.
Men det er nok en del etterkommere av de norske Kongofarerne
som kommer i sjokk eller vantro når historien nå blir
belyst på nytt. Selve opplysningene har forsåvidt vært
kjent hele tiden, men de fleste har liksom ikke villet tro på
dem. Vi har ikke villet vite hva våre landsmenn var med på.
Nå - 100 år etter - kan det fortelles uten omsvøp.
Boka er ikke et partsinnlegg. Den er dokumentasjon. Innsamlet
i samtiden, med smerte, men også våkent og edruelig. Og
med mye varme.
Det er tre bøker i én.
- En fortelling om de norske Kongofarerne, og det er nok den som vil
interessere mest.
- Det er også en fotodokumentasjon, nærmest en billedreportasje,
med bilder tatt der og da: 32 sider, 75 illustrasjoner, redigert av
Per Helge Berrefjord.
- Så er det for det tredje et tidsdokument, 100 år
gammelt, like duggfriskt i dag, som meget nøye redegjør
for hva som faktisk skjedde. Det er ikke lystelig lesning, men det
er nødvendig lesning. For dette kan skje igjen. Det handler
blant annet om markedsmekanismer. Bare når vi vet hvordan
slike ting skjedde, og hvorfor, kan vi utstyre oss med midler
til å forhindre at slikt skjer igjen.